NLP

NLP står for «Nevrolingvistisk programmering».

• Nevro, fordi det ligger en sammenheng mellom nervebaner og sansene våre, syn, hørsel, lukt, følelse og smak.
• Lingvistisk, fordi det er en sammenheng mellom sansene og språket. Vi uttrykker det vi tolker gjennom våre sanser.
• Programmering, fordi vi utformer oss selv kontinuerlig

NLP er en modell som beskriver vår indre kommunikasjon, som igjen er grunnlaget for vår ytre kommunikasjon og handling i form av indre bilder, de lyder vi hører for vårt indre øre, den indre dialog vi fører og de kroppsfornemmelser og følelser vi opplever.

Den såkalte NLP-kommunikasjonsmodell er en modell som forklarer at vi alle, helt ubevisst, filtrerer stimuli fra omverdenen gjennom våre verdier, troer, minner og skaper oss våre egne indre representasjoner, som påvirker våre tilstander som, sammen med vår fysiologi, danner vår atferd. Det nevnte filtrene sletter, generaliserer og/eller forvrenger eksterne input fra omgivelsene. Det handler ofte om hvordan vårt sinn bli påvirket av det vi forteller oss selv, altså våre spesifikke tankemønstre og tolker opplevelser gjennom representasjonssystemer. Det er fem representasjonssystemer som kan variere i styrke fra person til person: visuelt (V), auditivt (A), kinestetisk (K), olfaktorisk (O) og gustatorisk (G), som også kalles modaliteter. Under modalitetene ligger fysiske/fysiologiske uttrykk av sanseinntrykk, lys, bilde, følelse, bevegelse, lukt og smak. Disse uttrykkene kalles submodaliteter. Modalitetene kan påvirkes ved å forsterke eller dempe betydningen av tilknyttede submodaliteter, blant annet gjennom meta- og Milton-metoden, swish-metoden, metaforer, visual squash, ankring og hypnose. Prosessen med å undersøke og eventuelt påvirke gjennom submodalitetene og dermed persons tilstand, heter elisitering av submodaliteter.

Hvilke problemer hjelpes med NLP?

Nevro Lingvistisk Programmering er gjerne mest kjent som redskap i coaching og psykoterapi, men det er også anvendelig i forbindelse med læringsprosesser innen både selvutvikling, organisasjoner og nærlingslivet.

Noe av poenget med NLP at det ikke er begrenset til noe bestemt område; NLP er tverrfaglig i den forstand at man kan kartlegge de mest effektive mønstrene på ulike fagområder, og så lære disse bort til andre igjen.

Hva skjer under behandlingen?

Utøvere av NLP finner frem til de underliggende årsakene til problemene hos et menneske eller en organisasjon, og ved å bistå med endringer i strategiene kan problemer som kanskje har eksistert i årevis bli løst.

I korte trekk går forandringsarbeidet i NLP ut på at man:
1) Kartlegger nåværende tilstand, og deretter
2) Gir personen eller organisasjonen tilgang til ressurser for å oppnå ønsket tilstand

For å oppnå dette er det generelt viktig å skape en tydelig beskrivelse av den ønskede tilstanden, at man får feedback gjennom sansene, dvs. ikke gjennom hva man eksempelvis antar eller tar for gitt, men gjennom observasjon, og at man utvikler fleksibilitet i forhold til indre respons og ekstern atferd.

GOTTMANN-METODE (PARTERAPI)

Gottman-metoden er en anerkjent tilnærming til parterapi som legger vekt på å forbedre vennskap, hengivenhet og gjensidig støtte i forhold. Denne metoden er forankret i forskning og gir par muligheten til å håndtere konflikter konstruktivt, forbedre kommunikasjonen og bygge et liv med delt mening sammen1.

Gottman-metoden er en tilnærming til parterapi som inkluderer en grundig vurdering av parets forhold. Den integrerer forskningsbaserte intervensjoner basert på Sound Relationship House Theory, som består i syv områder:

1. Tegne kjærlighetskart

2. Dele forkjærlighet og beundring

3. "Til" i stedet for "bort fra"

4. Positivt perspektiv

5. Håndtere konflikt

6. La drømmer bli virkelighet

7. Skape felles mening

Målene med Gottman-metoden for parterapi er å avvæpne konfliktfylt verbal kommunikasjon, øke intimitet, respekt og hengivenhet, fjerne barrierer som skaper en følelse av stagnasjon, og skape en økt følelse av empati og forståelse innenfor rammen av forholdet. Metoden er designet for å støtte par på tvers av økonomiske, rasemessige, seksuelle orientering og kulturelle sektorer, og forskning har vist at den er effektiv for behandling av samme kjønn-relasjoner.

INTEGRERT TILKNYTNINGSTEORI

Integrert Tilknytningsteori, utviklet av Thais Gibson, tilbyr et omfattende rammeverk for å forstå tilknytningsstiler og helbrede relasjonssår. Tilknytningsteori spiller en viktig rolle i vår forståelse av relasjoner. Den utforsker hvordan tidlige bånd og erfaringer former våre tilknytningsstiler, som igjen påvirker vår interaksjon med andre. La oss fordype oss i nøkkelbegrepene til tilknytningsteori og utforske Thais Gibsons bidrag til Integrert Teori:

Tilknytningsstiler: Tilknytningsteori fordyper de dype følelsesmessige båndene vi danner med andre. Den omfatter fire primære tilknytningsstiler:

1. Trygg: Personer med sikker tilknytning føler seg komfortable med intimitet og uavhengighet. De stoler på partnerne sine og uttrykker deres behov åpent.
2. Engstelig-opptatt: Disse personene søker nærhet, men bekymrer seg ofte for avvisning. De kan være altfor avhengige av partnerne sine.
3. Avvisende-unngående: Personer med denne stilen verdsetter uavhengighet og unngår følelsesmessig sårbarhet. De bagatelliserer viktigheten av relasjoner.
4. Fryktsom-unnvikende: Frykt-unngående individer ønsker nærhet, men frykter avvisning. De opplever ofte indre konflikter.

Å sette sunne grenser: Å pleie romantiske forhold innebærer å gjenkjenne og kommunisere grenser. Å sette sunne grenser sikrer gjensidig respekt, følelsesmessig velvære og en balansert forbindelse.

Effektiv kommunikasjon: Kommunikasjon er nøkkelen til å bygge og opprettholde sterke romantiske forhold. Å uttrykke behov, ønsker og bekymringer fremmer åpent tillit, intimitet og forståelse.

Emosjonell intelligens: Følelser spiller en viktig rolle i romantiske forbindelser. Å utvikle emosjonell intelligens lar oss navigere i forholdskompleksiteter, forstå våre egne følelser og empatisk svare på partnernes følelser.

Integrasjon: Ved å integrere begrepene grenser, kommunikasjon, romantikk og følelser, kan vi dyrke tilfredsstillende og trygge relasjoner basert på tillit, gjensidig forståelse og følelsesmessig forbindelse.

Thais Gibsons IAT-tilnærming understreker rollen til det underbevisste sinnet i å forme tilknytningsmønstre. Den gir praktiske strategier for å helbrede tilknytningssår og etablere mer tilfredsstillende forbindelser med andre. Husk at det å forstå tilknytningsstiler og fremme sunne relasjoner er en pågående prosess som kommer både enkeltpersoner og par til gode.

TANKEFELTTERAPI (TFT)

Tankefeltterapi (TFT) er en alternativ behandlingsform som ble utviklet av den amerikanske psykologen Roger Callahan fra 1979 og fremover. Metodens talsmenn hevder at den kombinerer psykologi med østlig forståelse av kroppens bioelektriske system, som også skal ligge til grunn for kinesisk akupunktur.

I tankefeltterapi bruker man stimulering av såkalte «aku-punkter» ved å banke på disse med fingrene («akupressur»), samtidig som den det gjelder holder mentalt fokus på det aktuelle følelsesmessige problemet. Callahan utviklet det han kalte algoritmer, det vil si bestemte mønstre man skal banke etter, som han erfarte ga best effekt på de forskjellige traumer. De følelsesmessige traumene antas å være blokkeringer i tankefeltbanene. Teknikken innebærer at pasienten etter hvert skal kunne utføre behandlingen på seg selv. "Thought Field Therapy" er et registrert varemerke.

Selv om det finnes enkeltstudier som påviser effekt av TFT, regnes ikke metoden for vitenskapelig dokumentert. Det finnes heller ingen plausibel forklaring på virkningsmekanismene bak en eventuell effekt av behandlingen utover placebo. En blindet test gjennomført i 2005 viste ingen forskjell mellom banking gjennomført etter instruks fra høyt utdannede tankefeltpedagoger og banking i tilfeldig mønster.

Mats J. Uldal brakte metoden til Norge i 1997, og han mente da at metoden ville revolusjonere psykologien i Norge i løpet av ti år. Norsk Psykologforening hadde i åtte år TFT-kurs på sin liste over godkjente spesialistkurs for psykologer, men kurset ble fjernet etter mediefokus. Metoden har likevel fortsatt å tiltrekke seg behandlere, og blant dem som har benyttet metoden er krisepsykolog Atle Dyregrov.